Tekst: Elisabethe von Meseritz Cruciger, Eyn Enchiridion (Erfurt, Tyskland: 1524); ukjent oversetter, før 1869.


Gud Faders Søn enbaarne
Af evighedens aar,
Den af hans hjerte kaarne
Til sødest Frelser vor,
Han er den morgenstjerne,
Oplyser os saagjerne
Med sit miskundheds ord.

For os et menn’ske vorden
I sidste verdens tid,
Tvert mod naturens orden
Fød af en jomfru blid.
Han djævelen har lænket,
Os himmerige skjænket,
Alt med det evig’ liv.

O Kristus, du os give,
Vi maatte ret forstaa,
I kristen tro forblive,
Og dig nu tjene saa,
Vort hjerte maatte smage
Din sødhed alle dage
Og tørste dig at faa!