Tekst: , 1842;, 1875.

Tone: , 1877.


I den tause midnattstime
for ditt hjertes dør
står en gjest og stille banker,
banker nå som før.
Har du hørt det sterke kallet
dypt i sjel og sinn?
Det er åndens røst som sier:
Gå og lukk din Frelser inn!

Kor

Lukk ham inn, lukk ham inn!
Det er åndens røst som sier:
Gå og lukk din Frelser inn!

Døden kommer snart til hytten,
snart til kongens borg.
Tror du den vil la seg hindre
av din gråt og sorg?
Jesus kaller, mild og kjærlig,
men du svarer: Nei!
Sorgfull han seg bort må vende,
men den bitre død går ei.


Kor

Da begynner du å rope:
Herre, lukk meg inn!
åpne for meg himmelporten,
jeg var også din!
å du dåre, ei den åpnes,
stengt den er for deg.
Jesus ville kjennes ved deg,
men nå kjenner han deg ei.

Kor